Vi jobber med følgende hovedområder

Hovedområder

Åfjord Utvikling jobber for å gjøre det attraktivt å bo, besøke og drive bedrift i Åfjord. Vårt arbeid er fordelt på 6 hovedområder som hver har ulike innsatser/tiltak. En oppdeling i hovedområder gjør arbeidet oversiktlig og er en opplagt måte å få involvert fastboende, turister og bedrifter i å utvikle Åfjord.

Les mer om de ulike innsatsene og tiltakene i hvert hovedområde under.

Landbruk og matproduksjon

Innledning

Det vurderes, at selv om primærnæringen i Åfjord gjennom tiden er modernisert og effektivisert, er det fortsatt et potensiale som kan innløses. Videre har primærnæringen historisk sett alltid vært en del av Åfjords DNA, og er det fortsatt. Det betyr at mange er beskjeftiget og relatert til sektoren, og bare av den grunn, er det viktig, at det gjøres det som er mulig for å styrke og utvikle den. I dag er melkeproduksjonen dominerende, og en stor andel av det dyrkbare arealet er dermed henlagt til grasproduksjon. På sjøen dyrkes i stort omfang blåskjell og oppdrettes laks. Tradisjonelt fangstdominert fiskeri er ikke per i dag av betydelig omfang. Det er kutyme for å legge sammen landbruk og fiskeri i samme kategori, men i denne sammenheng har vi valgt at samle de blå næringene under kyst og havbruk i potensiale 2.

I sammenheng med landbruk og matproduksjon hører også skogbruk. Det nevnes spesifikt her, da det vurderes at det finnes et potensiale i rydding av skog og dermed mulighet for optimering av areal til kultivering – herunder beiting på utmark.

Analyse / situasjon

Landbruksbedriftene i Åfjord er større enn gjennomsnittet i Norge, og henter via offentlige tilskudd mer 40 mill. hvert år til Åfjord. (Landbruksdirektoratet, 2013)

Åfjord er stor på melkeproduksjon, og 100% av produksjonen leveres til TINE. Det vurderes også, at landbruket i Åfjord har et sterkt fagmiljø (både godt og bredt, blant annet fordi mange også har en annen faglig bakgrunn – f. eks. entreprenør).

Flere personer fra Åfjord er til og med engasjert i landbruksorganisasjoner på både regionalt og nasjonalt nivå, hvilket er med på å gi god omtale og omdømme til Åfjord.

Videre finnes også sau (flere raser) og slakteokser, samt noe ammeku. Flere arbeider også med hjort, svin og høns (inklusiv egg). På Linesøya dyrkes også grønnsaker og jordbær.

200 personer er i Åfjord direkte beskjeftiget i primærnæringene, herunder landbruk (105 bedrifter med 113 årsverk).

Mange gårdsbruk har stor andel leiejord, og denne jorda vedlikeholdes ikke optimalt. Her ligger et helt konkret potensiale. I tillegg vurderes det også, at mange landbruk med fordel kan etablere nye tomter (hytter og fast bolig), men at reguleringsprosessen er langsom og vanskelig i både omfang og varighet.  

Strategi / målsetting

Det skal sammen med kommunen gjøres en innsats for å forenkle reguleringsprosessen hvis man vil lage nye lokalplaner til utvikling av tomteplaner (Gisle Kvernland – har arbeidet med planlegging i privat regi tidligere) Kan man eventuelt kjøpe denne tjenesten i regi av Åfjord Utvikling? Det skal avdekkes.

Som omtalt i forbindelse med Attraktivitetsmodellen, er dette ikke en sak som er opplagt for Åfjord Utvikling å ta initiativ til, men problematikken omtales her, da det vurderes å være et enkelt grep for kommunen å arbeide videre med.

Verditilvekst, tilleggsaktiviteter, globale trends og lokal stolthet er områder som det strategisk bør arbeides videre med. Det er et ikke berørt potensiale. I henhold til Attraktivitetsmodellen vil man tale om ”Identitet og stedlig kultur”.

Konkrete eksempler kunne være å utvikles tilbud/omfang av lokalmatproduksjon og bruk av ressurser lokalt. Det vil spille godt sammen med opplevelsesbasert turisme. Turister og besøkende vil gjerne oppleve ekte håndverk og også gjerne involvere seg i produksjonen eller aktivitetene i næringa.

Mange gårdsbruk/grunneiere kan også bli sentrale aktører i å innløse potensiale for mer jakt og fiske (småviltjakten har nesten forsvunnet).

Parallelt er det også en viktig innsats, å rekruttere flere unge ambassadører med i dette arbeidet, samtidig som det også vurderes strategisk klokt, å få flere til å delta i organisasjoner og utvalg på regionalt og nasjonalt nivå. Dette gir verdi, publisitet og påvirkningskraft til Åfjord.

Kyst og havbruk

Innledning

I forbindelse med sammenslåing av Stokksund kommune og Åfjord Kommune, blev Åfjord for alvor en kystkommune. To potensialer er lette at identifisere – 1) oppdrettsnæringer og fiskeri og 2) anvendelse av kystareal til hytter, boliger og kyst-relatert bedrifter. Oppdrett plasseres i første omgang under potensialet “Blå / Grøn sektor, da mange av de “greb” og rammepremisser som handler om opprett er tettere relatert til kultivering (landbruk) end fangst (fiskeri). Hvad angår det siste (fiskeri), så vil fokus her være på det kystnære fikeri etter less used ressources (LUR-artene).

Analyse / situasjon

I dag finnes der allerede en del hytter i de kystnære områder, men potensialet er langt fra innløst. I tillegg bør man også se på infrastrukturen langs kysten i Åfjord, og vurdere om der kunne være et særskilt potensiale ved at anlegge en ”Fosen Atlanterhavsvei” med blant annet en bru over Åfjordsstraumen.

Åfjord er en kystkommune, og betraktes kommunen i sammenheng med Roan er der fortsatt en del fiskeri og velfungerende småhavne. I hele Europa arbeider man med at utvikle det kystnære fiskeri – både fordi man ønsker at fastholde arbeidsplasser i distrikene (og gjerne basert på en bærekraftig måte), men også fordi man ønsker at skape ervervsaktivitet der komplementerer turismeinteresser.

Strategi / målsetting

Bærekraftig matproduksjon er ikke bare en trend, det er et nyt paradigme, som alle bliver tvunget til at forholde sig til fremover – frivillig og ufrivillig!

Dem som evner at produsere gode råvarer av høy kvalitet i rene omgivelser vil have et voksende marked at servisere. Hva er ennå bedre er, at fisk og skaldyr qua det akvatiske element, er det mest bærekraftige proteinkilder der finnes – koldt blod og ingen kamp mod tyngdekraften. Toskallede bløtdyr krever ikke engang fôr, men lever av alger.

Der er i skrivende stund allerede gjort konkrete avtale om utvidelse av oppdrett av blå skjell i Åfjord. I forbindelse med utbygning av fabrikk og økt dyrkningskapasitet, bør man også undersøke om det er mulig at koble FoU aktiviteter sammen med det nye byggeri.

Refnes Laks er også en lokal oppdrettsvirksomhet, som har fokus på ulike utviklingstiltak.

Åfjord har både med fine fjorder og kystlinjer optimale betingelser for at arbeide videre med fisk og skaldyr – men også tang og tare skal inkluderes i framtidige innsatser.

I forhold til infrastruktur må første innsats bero på en utredning som kommune og region kan arbeide videre med, da selve planendringene og tilhørende lobby virksomhet ikke er opplagt at plassere i Åfjord Utvikling.

Turisme- og opplevelsesøkonomi

Innledning

Begrepet opplevelsesøkonomi er fortsatt i stor framdrift. Flere og flere ønsker at knytte deres fritid sammen med opplevelser (og gjerne hvor man involverer sig/er aktiv), og stadig flere søker også autentiske tilbud – gjerne hvor dem som ”eier” tilbudet er synlige/tilstede.

Denne kvalitative og verdibaserte definisjonen av opplevelsesbegrepet kalles en meningsfull opplevelse. Det betyr at utgangspunktet for turistens møte med destinasjonen skal være å gi turistene flersanselige, positive, omfattende og minneverdige opplevelser = attraksjonskraft.

Et viktig element i reisemålsutviklingen er derfor attraksjonsutvikling, hvor kjernen er kunnskap om markedet. Hva utvikles til hvem. Og hva er viktig for Åfjord i utvikling som reisemål?

Et reisemål kan endres og gjøres mer attraktive gjennom systematisk utvikling over tid, og forutsetter at aktørene ønsker en helhetlig utvikling og at de ser mulighetene. Dette gjelder både næringsaktørene og kommunen.

Reisemålets attraksjonskraft ligger i helheten, at alle tjener på gode helhetlige, langsiktige løsninger. Det er samspillet mellom reiseliv, handel, kultur, kommune og andre aktører som avgjør suksessen – og derfor må man eie samme visjon og jobbe mot samme mål.

Reisemålet må ha en felles strategi og en stedsadministrasjon (koordinator) som ivaretar helheten og som eier rammeverket som styringsverktøy for utviklingen. Her er Åfjord Utvikling den naturlige koblingspunktet, som identitetsbærer og for å koordinere innsatsene mellom de ulike områdene og det offentlige.

Opplevelsesbaserte tilbud skaper muligheter for mange aktører i Åfjord, da resursene for at etablere sådanne tilbud, ikke behøver være store. Potensialet er altså relativt lett at innløse, hvis Åfjord Utvikling formår at motivere og bistå med synliggjørelse. Flere aktører i Åfjord har dessuten allerede i dag en plattform, som med få virkemidler kan tilføres et opplevelsesaspekt – eksempelvis landbruksbedrifter, fiskere, grunneiere med mulighet for jakt og fiske, båtværftet osv.

Analyse / situasjon

Besøkende til Åfjord i dag består i stor grad av hytteturister og ferie- og fritidsgjester. Primært nordmenn (ofte på et impulsivt grunnlag) utgjør hoveddelen av de besøkende i Åfjord, og det vil det nok også være i mange år fremover.

Gruppe- og bedriftsmarkedet er økende, og med de aktiviteter som foregår i Åfjord og Fosen generelt, bør dette legges til rette for ytterligere økning i dette segmentet.

Fisketurisme skiller sig ut, ved primært at være tyskere og tsjekkere (bruker mer tid enn andre målgrupper, men for nedadgående), sekundært svenskere (begge grupper planlegger og betaler i god tid)

Der finnes i dag relativt få synliggjorde tilbud til turister og besøkende – herav også inkludert de tilbud, som ”blot” skal legges til rette, og hvor besøkende selv kan aktivere tilbudet. Eksempelvis oppmerkede sykkel- og vandre stier, oversikt over fiskevand på fjellet, bouldering, osv.

Fordelen ved især de tilbud som er stedsbetinget er gode avsett for at skape PR i nisjemedier – eksempelvis klatremagasiner, sykkelmagasiner, matmedier, osv.

Strategi / målsetting

For nordmenn (hyttefolket) skal vi arbeide for å forlenge sesongen og i den sammenheng tilby flere og nye aktiviteter.

Mange arbeider i dag for seg selv med problemstillinger som er felles for mange destinasjoner (hvordan får man eksempelvis mer du av vinterhalvåret?) Vi skal arbeide for å skape samarbeid og felles forståelse av målet

Markedet for gastroturisme og arkiturisme er i vekst (Strandbaren på Stokkøya er et eksempel på dette). Dette skal vi have i tankerne når der bygges nyt i og omkring Åfjord. Snøhetta i Dovre Fjell er også et godt eksempel på dette. Snøhetta hadde siste år mer enn 40.000 besøkende gjester, og Snøhetta, som i prinsippet er en simpel utkikspost er ikke et stort prestisje byggeri.

Hvilke næringer i Åfjord kan kobles til turisme? Landbruket, fiskeri, opprett av laks, blåskjell, produksjon av tørrfisk, klippfisk, trebåtbygging, vindkraft, annet? Visninger av autentisk aktiviteter som gir økt forståelse og kunnskap er attraktive opplevelser. Kan også utvides til kursaktiviteter, demonstrasjoner etc. Aktivitetene kan gjerne (og ofte helst) være lavterskel, og direkte knyttet til næringsaktiviteten.

Flere taler om mulighetene for anløp for Hurtigruta på Fosen/Åfjord! Er det realistisk? Kanskje, men hva som skal til? (Om man hadde fått til en Fosen/Åfjord matleveranse til Hurtigruta, burde ikke dette redusere muligheten, historien etc:-)

Det er også mulig at markedsføre fiskemuligheter, især hvis vi kan fortelle, at vi i Åfjord arbeider med at forbedre forholdende, men det vil være klokt at koordinere med andre tilbud til denne målgruppe, så vind, vejr og vannstand ikke alene avgjør om de besøkende har hatt en god opplevelse.

Kort oppsummert, kan man kanskje sige, at vi i første fase skal fokusere på at skape innhold og legge an til å kommunisere de gode tilbud der finnes i dag via hjemmeside og sosiale medier – eventuelt supplert med målrettede PR-innsatser.

I tillegg skal det også nevnes, at koblingen til Kyst Norge AS bør skje på et strategisk nivå.

Entreprenørskap

Innledning

Åfjord har en særlig innsats rettet imot unge som tenker at prøve krefter med at være grunder – Gründerklekkeriet på videregående skole. For Åfjord som samfunn, må det være en utrolig viktig resurs at have nye grundere i framtiden. Potensialet ved blot at en grunder utvikler sin bedrift i Åfjord hvert 2. andet eller 3. år er enormt stort.

Analyse / situasjon

Åfjord er per i dag, fra en ervervsmessig vinkel, kjennetegnet ved tre store entreprenører, en velfungerende landbrukssektor, god handelsstand og oppdrett av blå skjell og laks. Mindre industri og produksjonsvirksomhet er altså i stort omfang ikke til stede i Åfjord.

Det er i tillegg ei heller inntrykket, at de store bedrifter har en styrke på forsknings- innovasjonsfronten, eller at der er historikk for at de store bedrifter skaper ”spin off” bedrifter.

Beste eksempel på et ”spin off” er vel entreprenørlinjen på videregående skole, som skaper liv og aktivitet i Åfjord, og som indirekte er et resultat av den massive tilstedeværelse av entreprenørvirksomhet i Åfjord.

Strategi / målsetting

En lille bygd som Åfjord, skal derfor skape mye respekt om de mennesker som går med en gründer i maven sin – også selv om der er helt unge mennesker. Hvis ikke man i Åfjord er villig til at gripe sjansen og risikere lidt, så kan man heller ikke forvente at det oppstår nye spennende bedrifter i framtiden.

Det potensiale børe der arbeides målrettet med via Gründerklekkeriet – både for at animere til at unge skaper egen bedrift i Åfjord, men også for at vise våres omverden, at vi i Åfjord vil gode ideer, har skapervilje og å bedrifter som ønsker en institusjonell medspiller i form av Åfjord Utvikling og Åfjord Kommune er velkomne til at komme på besøk.

Stedsutvikling

Innledning

Fortellinger om byer og regioner kan være gode drivere i forhold til utvikling. Det kan være med til at skape en profil og historie som tiltrekker og fastholder folk – i hvert fald i en periode. Det potensiale skal vi forholde os til, selv om det kan være vanskelig at orkestrere en sådan prosess. I forhold til Attraktivitetsmodellen, er dette et gott eksempel på utvikling innom identitet og stedlig kultur.

Analyse / situasjon

Både når man taler med folk i Åfjord, men også når man reiser rundt i regionen – så hører man ofte at Åfjord er annerledes. Byen er kjent for sine to fine lakseelva, men mest av alt for Åfjordsfolket særlige måte at være på – raus og reel. Dertil kommer selvfølgelig den historiske Åfjordsbåt. Oppsummert kan man vel uttrykke, at der finns et naturlig kjennetegn (lakseelva), et historisk (Åfjordsbåten) og et kulturelt (måten Åfjordinger er på).

Per i dag er det som besøkende vanskelig at se hvordan de tre kjennetegn kommer til uttrykk – både i det fysiske rom og på nettet.

Omvendt må man konkludere, at Åfjord som by, er i rivende utvikling i forhold til en tetthetsstrategi, og det i sig selv er et nytt og fremadrettet kjennetegn!

Det finnes altså et spenningsfelt mellom det gamle/historiske og framtiden. Den situasjon skal vi utnytte.

Strategi / målsetting

Vi skal utnytte den spenning som finnes i Åfjord mellom det gamle og det nye. Konkret skal vi få fram det gamle i nye klær, likesom vi også skal have mod til at modernisere.

Der skal etableres et tydelig miljø om hvordan vi tenker at forbedre situasjonen for våres lakseelva – et miljø som både et tydelig i byen og på nettet, og som inneholder konkrete tiltak.

Det samme skal gjøres for Åfjordsbåten. Alle som vil oppleve den båttype skal ikke være i tvil om hvor de skal reise hen!

Åfjord som by er utvikling. Der skjer mange ulike gode tiltak, men det kunne skape verdi for mulige tilflyttere og besøkende, hvis man kunne tydeliggjøre en samlet plan og fortelling om den reise Åfjord har påbegynt. Dette skal naturligvis skje i tet samarbeide med Åfjord Kommune.

Den kulturelle del (måten Åfjordinger er på), berører så mange aspekter av alle potensialene i dette dokument, at den del kommer til at blive en av Åfjordsdagene, som presenteres separat senere i planen.

Handel og service

Innledning

Et velfungerende handelsliv skaper et levende samfunn i sentrum av Åfjord. Men potensialet er langt fra innfriet. Der kan gjøres mye for at skape mere liv i rolige perioder for besøkende, likesom der også kan gjøres en innsats for at få flere ”timebasert” servicetilbud i Åfjord sentrum (leker, frisør osv.), hvilket gjør, at folk oppholder sig i byen, og dermed bidra til liv og et levende samfunn i sentrum.

I forhold til Attraktivitetsmodellen, er oppgaven med å skape mere liv et perfekt eksempel på det at utvikle stedlig identitet og kultur – hvilket er det områder som er lettest å påvirke og skape endringer innom om.

Analyse / situasjon

Åfjord har et meget fint utbud innom handels og service – Fosens mest konsentrert og kanskje også det beste i forhold til variasjon.

Allerede i dag kommer der mange folk fra Roan og Osen og handler, men potensialet er meget større, hvis vi kan blive mer synlige overfor resten av Fosen.

Der finnes 4 handelshusa i Åfjord i dag. 3 på Årnes og et utenfor ca. 700 m. Der har aldri været historikk for at markedsføre alle 4 huse under et tag. I tillegg til de fire hus finnes også et par andre attraktive tilbud som hagesenter, treningssenter, mv.

I tillegg til de 4 handelshuse har Åfjord via Årnes en tethed med udbud som ikke finnes andre steder på Fosen. Det vurderes av mange som en unik styrke som vi skal forholde os til.

Omsetningen er sterkt preget av sommersesong og hytteaktivitet til høytider.

Aktiviteter utenfor er et ønske fra butikker på Årnes, men adgang til flere betalingsterminaler er da nødvendig, og det krever at banken giver mulighet til dette. 

Mange elbiler kjører rundt på Fosen, og vi bør derfor have en ladestajson. Turisterne og besøkene andre steder fra Fosen har et problem. Dertill kommer, at vil folk bruke byen mens bilen lader!

Strategi / målsetting

De 4 huse bør arbeide sammen i forhold til ekstern kommunikasjon når det kommer til web og print. Et godt og konstruktivt kommunikasjonssamarbeide er ikke ensbetydende med, at hvert hus ikke kan arrangere egne events og tiltak – som naturligvis også bør annonseres på felles web og print.

Arrangementer både høst og vår, som kan trekke folk hit i helgene og spesielt når det er rolige tider er et opplagte tiltak, for skape økt omsetning og dermed også mer liv i sentrum.

Hytteeierne vurderes at være den viktigste målgruppe når det gjelder at skape liv og omsetning på høst og vår.

Det er også avgjørende, at der settes fokus på Åfjordinger, og hvordan de som bor i Åfjord kan motiveres til at bruke mer tid i sentrum – ikke nødvendigvis koblet til behov for at få dem til at kjøpe mer, men blot bruke mer tid. I den sammenheng bør det avdekkes hvilke aktiviteter der kan etableres for å animere til mer tidsforbruk i sentrum.

Innsatser fordelt på hovedområder

Landbruk og matproduksjon

Innsats

Gjennom-ført

Aktiv/årlig

På vent

Lokalmat – Kjøttvarer/pølsemaker

 

x

 

Lokalmat – meieriprodukter

 

 x

Lokalmat – Workshop med Claus Meyer

x

 

 

Opplevelser/råvaresafari/

grønne aktiviter

 

x

x

Volumproduksjon – oppfølging av faglag

x

x

Volumproduksjon – Melkeprosjekt med TINE

x

Kompetanse – Praktisk agronomutdanning

 

x

 

Rekruttering – Ny Fosenbonde

 

x

x

Lobbyvirksomhet ved aktuelle saker

 x

 

x

Skogrydding, bruk av SMIL-midler

 

 

x

Tang og tare som mat

x

 

Rådgivningspakker

 

x

 

Fotomateriale av nye brukere

 

x

 

Åfjordsmat-nettverk

 x

x

 

Åfjord på Matfestivalen

x

x

 

Åfjord Utopia lokalmatmarked

x

x

 

Nyhetsbrev landbruk

x

x

 

Førsterådsmøter

x

x

 

Made in Åfjord

 

x

 

Ull-prosjekt med Fosen Vekst

 

x

 

Minihøstmarked

 

x

 

Julemarked

 

x

 

NM i pizza 2016

 

x

 

Frukttrær og fruktkooperativ

 

x

 

Kyst og havbruk

Innsatser

Entreprenørskap

Innsatser

Stedsutvikling

Innsatser

Handel og service

Innsatser

Om Åfjord Utvikling AS

Bakgrunn og eierskap

Selskapet skal ha fokus på offensive utviklingsmål og utviklingsoppgaver, hvor arbeidet med å initiere og lede gjennomføringen av viktige utviklingsprosjekter er sentralt. Eiere av selskapet er Åfjord kommune (51%), Åfjord sparebank (24%) og øvrig næringsliv.

Styret

Jostein Stjern – styreleder
Jon Husdal
Bjørn Hosen
Torild Langklopp
Siri Stjern-Strøm
Øyvind Ugedal

Varamedlemmer

Per Ivar Markanes personlig vara Åfjord Sparebank
Vibeke Stjern personlig 1. vara Åfjord Kommune
Per Johansen personlig 2. vara Åfjord Kommune
1. vara Karin Løvstrand Nilsen
2. vara Øystein Syltern
3. vara Tore Crister Løkke

Vi som jobber her

 Rolf Øia

Rolf Øia
Daglig leder
rolf@afjordutvikling.no
920 12 710

984 60 238 ingvill@afjordutvikling.no
Ingvill Hoås Butli
Prosjektkoordinator økonomi og administrasjon
ingvill@afjordutvikling.no
984 60 238
98842177 anne-lise@afjordutvikling.no

Anne-Lise Haugdahl Humstad
Prosjektkoordinator Landbruk, lokalmat og nettsider
anne-lise@afjordutvikling.no
988 42 177

400 45 203 lars@afjordutvikling.no

Lars Olufsen
Prosjektkoordinator kommunikasjon
lars@afjordutvikling.no
400 45 203

 

 

 

Vår filosofi

Å drive med lokal og regional utvikling handler om mennesker. Det handler om å skape sammen, å ville samarbeide og arbeide for forankring av ideer og prosjekter. Åfjord Utvikling AS har et grunnprinsipp som lyder «resultater gjennom menneskelig mobilisering og samarbeid» fordi vi er 100% avhengig av en og god kobling til lokale og regionale aktører for å kunne innfri utviklingspotensialet til både Åfjord og Fosen.

Samarbeid er nøkkelen – Kom gjerne innom oss!

Du er alltid velkommen til å ta kontakt med Åfjord Utvikling AS dersom du har en god idé, et prosjekt som du trenger sparring på eller innspill som vi kan hjelpe deg å bringe videre til regionalt og nasjonalt nivå.